Jeremy – MPA-pasient, Storbritannia
Hvilke undersøkelsesmuligheter fins for å stille diagnosen ANCA-assosiert vaskulitt?
Som regel utfører legene flere forskjellige undersøkelser og trekker inn din sykdomshistorie (symptomer du har hatt og hva som har skjedd med deg) før de stiller diagnosen AAV. Det som ofte fører til en riktig diagnose er når flere blodårer i forskjellige organer er rammet og fører til ulike former for symptomer.
Blodprøver
Urinprøver
Bildegivende metoder
Biopsi (også omtalt som histologisk undersøkelse)
Hvordan kan andre sykdommer påvirke AAV-behandlingen min?
Ved komorbiditeter (altså når du har andre lidelser i tillegg til AAV) må legen din muligens justere doseringen av enkelte medikamenter, og/eller følge deg tettere opp i en viss periode. Det kan hjelpe å drøfte hvilke bivirkninger som er assosiert med andre lidelser du har. Da kan du skille disse fra sykdomstegn som tyder på at din AAV er inne i en aktiv fase og oppdage tegn på potensielle tilbakefall så raskt som mulig.1
Referanser og fotnoter
Hvordan kan ANCA-prøveresultatene hjelpe legen med å forstå min ANCA-assosiert vaskulitt?
Jeremy – MPA-pasient, Storbritannia
Mennesker med AAV utvikler to forskjellige ANCA autoantistoffer. Disse blir til to forskjellige proteiner, proteinase 3 (PR3) og/eller myeloperoksidase (MPO).1
PR3 og MPO forekommer vanligvis på innsiden av nøytrofilene. Hvis de derimot forekommer på utsiden, kan ANCA binde seg til dem og aktivere nøytrofilene, noe som fører til skader.1 Blodprøver benyttes for å avdekke om et av disse autoantistoffene forekommer på PR3 og/eller MPO. Dette er den avgjørende testen legen din tar for å konstatere om du har AAV eller ei.2,3
Hvorfor er testen på PR3 og MPO viktig?
Når det er fastslått at ANCA-autoantistoffer binder seg til PR3 og MPO, kan legene bedre forutsi sykdomsforløpet og sannsynligheten for et tilbakefall.2 Dessuten hjelper disse prøvene legene med å finne riktig behandling for deg.3
Referanser og fotnoter
Maresa – GPA & Kai (pårørende), Tyskland
1. Pagnoux C. Eur J Rheumatol 2016;3(3):122–33.
1. Yates M, et al. Ann Rheum Dis 2016;75(9):1583–94.
1. Yates M, Watts R. Clin Med (Lond) 2017;17(1):60–4.
2. Rutherford PA, et al. J Am Soc Nephrol 2018;29:839.
1. Jennette JC, Nachman PH. Clin J Am Soc Nephrol 2017;12(10):1680–91.
2. Walsh M, et al. Arthritis Rheum 2012;64(2):542–8.
3. Stegeman CA. Nephrol Dial Transplant 2002;17(12):2077–80.
ANCA-undersøkelser
Testing for ANCA autoantistoffer i blodet kan brukes for å diagnostisere tre typer AAV, nemlig GPA, MPA og EGPA. Omtrent 8 av 10 mennesker med GPA og MPA, og rundt 4 av 10 med EGPA har påviselige mengder med ANCA.1 Legen starter med å ta en blodprøve som blir sendt til et laboratorium hvor den blir undersøkt for ANCA.
Disse prøvene er veldig verdifulle. Men ANCA kan også forekomme hos mennesker med andre lidelser, som for eksempel kroniske infeksjoner. Dessuten er ANCA hos noen personer med GPA eller MPA ikke påviselig i tilstrekkelige mengder, og legen stiller da diagnosen på bakgrunn av det kliniske sykdomsbildet (basert på alle prøveresultater og symptomer).
Les mer om hvor
viktig ANCA er
Betennelsesmarkører
Tegn på en betennelse (såkalte betennelsesmarkører) vises vanligvis i blodet. Legene måler senkningshastigheten på dine blodceller (hastigheten de faste bestanddelene i blodet synker til bunnen av et reagensglass med) og nivået på det C-reaktive proteinet (eller CRP – en type protein leveren produserer større mengder av når det oppstår en betennelse).
Resultatene av denne testen viser bare at du har en betennelse i kroppen, men sier ingenting om hva slags betennelse det er. Disse prøvene danner altså ikke grunnlag nok til at legene kan stille en AAV-diagnose.
Nyrefunksjon
Har legene mistanke om at du har nyreproblemer, undersøkes nyrene ved hjelp av blodprøver. Det er først og fremst nivået på kreatinin (som forsyner musklene med energi) og urin (det viktigste nedbrytningsproduktet fra proteiner) de ser etter. Et høyt nivå på en av disse verdiene kan være en indikasjon på at nyrene ikke skiller ut substansen godt nok, og dermed på nedsatt nyrefunksjon.
For å kunne oppdage små endringer I nivået på urinstoffer og kreatinin så tidlig som mulig og dermed redusere nyreskadene til et minimum, er det viktig at det tas regelmessige urinprøver.
Urinprøver
Urinprøver er enkleste måten å konstatere en vaskulittrelatert betennelse i nyrene på. Urinen blir som regel undersøkt for røde blodlegemer og protein.
Bildegivende metoder
Ved hjelp av bildegivende metoder kan helsepersonell betrakte kroppen innvendig for å undersøke hvilke områder som er angrepet av AAV. Eksempler på bildegivende metoder du eventuelt kommer i kontakt med er røntgen av brystet og/eller CT- og MRI-undersøkelser, bronkoskopi (undersøkelse av luftveier/lunger med et lite kamera) og endoskopi av bihulene (også ved bruk av kamera).
Biopsi (også omtalt som histologisk undersøkelse)
Dette er en prosedyre hvor det blir tatt en liten vevsprøve (for eksempel av dine lunger, bihuler eller hud) som blir undersøkt i mikroskop. Dette kan bekrefte diagnosen og/eller vise hvorvidt AAV har spredt seg til disse områdene. Biopsien hjelper legen din med å finne den rette behandlingen for deg.
Hva venter meg den dagen jeg skal ta en biopsi?
-
Når du ankommer sykehuset, blir det eventuelt først tatt en blodprøve
-
Det kan hende at du føler et lett trykk under selve biopsien
-
Etter biopsien må du eventuelt ta en skanning
-
Det kan eventuelt oppstå blå merker og gjøre litt vondt i området hvor vevsprøven er tatt
-
De fleste pasienter kan reise hjem samme dag. Alt etter hvor biopsien er tatt, må du eventuelt hvile litt. Legen vil informere deg om dette.
Tips om det å ta en biopsi:
-
Forviss deg om at legen din vet nøyaktig hvilke legemidler du tar.
-
Sjekk regelmessig stedet på kroppen hvor biopsien ble tatt og oppsøk lege med det samme om du oppdager synlige symptomer eller du føler deg annerledes.
Hvordan kan andre sykdommer påvirke AAV-behandlingen min?
Ved komorbiditeter (altså når du har andre lidelser i tillegg til AAV) må legen din muligens justere doseringen av enkelte medikamenter, og/eller følge deg tettere opp i en viss periode. Det kan hjelpe å drøfte hvilke bivirkninger som er assosiert med andre lidelser du har. Da kan du skille disse fra sykdomstegn som tyder på at din AAV er inne i en aktiv fase og oppdage tegn på potensielle tilbakefall så raskt som mulig.1
Vifor Pharma Nordiska AB Gustav III:s Boulevard 46 SE-169 73 Solna Tlf: +46 8 558 06 600 Faks: +46 8 558 06 699
Hovedformålet med denne nettsiden er å gi informasjon, ikke å være salgsfremmende. Den retter seg mot et internasjonalt publikum bortsett fra personer bosatt i de Forente Stater. For mer informasjon kontakt medinfo@viforpharma.com.
HQ-AVA-2100050 / Forberedelsesdato: Juli 2023 © 2023 Vifor Fresenius Medical Care Renal Pharma
Personvern | Vilkår for informasjonskapsler | Bruksbetingelser | Impressum
Vous quittez maintenant notre site web et vous vous dirigez vers un site web tiers que nous ne gérons pas. Nous ne sommes pas responsables du contenu de ce site tiers. Nous vous conseillons de consulter sa politique de confidentialité, qui peut être différente de la nôtre. Êtes-vous sûr de vouloir quitter le site?